Jentenavn

Hvilke jentenavn er på topp 50 i 2025?

Emma, Olivia og Nora topper jentelisten i 2025, og hele topp 50 ligger i tabellen under. Ulike skrivemåter er slått sammen under ett navn, så Sofie teller for eksempel også Sophie.

Emma topper listen med 386 jenter etter fem år på andreplass, og antallet økte med sju fra året før. Ifølge SSB heter 14 281 kvinner i Norge Emma. Bak Emma følger Olivia med 376 og Nora med 366. Nora var mest populær i 2024 med 385 jenter.

Astrid er tilbake

Astrid er tilbake på topp 10 etter 80 år utenfor toppen. Navnet var fast på topplisten fra 1896 til 1945, med ett unntak i 1943.

Hvilke jentenavn klatret og falt mest?

Frida og Hennie klatret mest på jentelisten i 2025, mens Sara falt flest plasser. Tallene er fra SSBs sammenslåtte topp 50.

• Frida er ny på topp 10 og årets største klatrer, med 337 jenter fikk navnet, 74 flere enn året før. Navnet har vært på topplisten tre ganger før.
• Hennie er nest største klatrer med 250 jenter, 72 flere enn året før, og gikk fra 30. til 15. plass.
• Sara falt mest, fra 238 jenter i 2024 til 195 i 2025, og fra 18. til 29. plass. Sara var på topplisten i 18 år, fra 2000 til 2018.

Hvor i landet er Emma mest populær?

Emma topper jentelisten i bare fire av 15 fylker, nemlig Buskerud, Telemark, Vestland og Troms. I Vestfold, Trøndelag, Rogaland og Nordland er navnet ikke på topplisten. I Nordland er Aurora mest populær, mens Aurora ligger på 17. plass på landsbasis.

Dobbeltnavn

I snitt fikk 16 prosent et dobbeltnavn i 2025, litt flere jenter enn gutter. Det mest populære dobbeltnavnet var Emma Sofie, som 18 barn fikk. I Nord-Norge fikk hvert fjerde barn dobbeltnavn, mens bare 12 prosent gjorde det i Rogaland og Vestland.

Hvordan teller SSB jentenavn?

SSBs navnestatistikk for 2025 ble publisert 28. januar 2026, og neste oppdatering kommer 3. februar 2027. Grunnlaget er en kopi av Folkeregisteret per 1. januar hvert år. Topp 50-listene slår sammen ulike skrivemåter under ett navn, og navn med bokstaver utenfor det norske alfabetet slås sammen etter en fast koding, for eksempel È, É, Ê og Ë til E.

Statistikkbanken

Statistikkbanktabell 10467 viser antall per enkelt skrivemåte og avviker derfor fra den sammenslåtte topp 50-listen. Tabellen tar med fornavn som ble brukt av minst 200 personer året før, og tall under 4 oppgis ikke. Den lengste offisielle listen er topp 50; SSB lager ingen offisiell topp 100 for nyfødte.

Navneloven

Navneloven (lov om personnavn) trådte i kraft 1. januar 2003 og ble sist endret med virkning fra 1. juni 2021. Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn, og kan i tillegg ha mellomnavn. Senest når barnet fyller seks måneder, må den eller de som har foreldreansvaret melde hvilket navn barnet skal ha. Er det ikke gjort, får barnet morens etternavn.

Godkjente fornavn

Et navn som er registrert i Folkeregisteret som etternavn eller mellomnavn, kan ikke brukes som fornavn, med mindre navnet har tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet, eller kommer fra en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.

Registrering og samtykke

Når barnet har fått fødselsnummer, ber Skatteetaten foreldrene velge navn. Har foreldrene felles foreldreansvar og bare én av dem har sendt inn navnevalget, må den andre godkjenne det. Skattekontoret avgjør om navnet kan godtas, og vedtaket kan klages inn for statsforvalteren. Når navnet er registrert, får dere en bekreftelse på barnets navn og fødselsnummer.