Hvordan foregår en dåp?

Hva skjer under dåpsgudstjenesten?

Dåpen følger en fast ordning med salme og bibellesning og kan skje i søndagens hovedgudstjeneste eller i en egen dåpsgudstjeneste. Slik foregår dåpen i Den norske kirke, steg for steg.

1. Den som skal døpes, er som regel med i inngangsprosesjonen, som vanligvis ledes av en korsbærer, og dåpskannen settes i døpefonten.
2. Dåpsdelen begynner med mottakelse til dåp, og menigheten synger en dåpssalme.
3. Det leses fra Bibelen om hvorfor vi døper, dåpsbefalingen i Matteus 28,18–20.
4. Foreldre og faddere reiser seg og får del i fadderansvaret: å vise omsorg for barnet, be for det, lære det selv å be og hjelpe det til å bruke Guds ord og delta i nattverden.
5. Menigheten sier forsakelsen og troen og leser trosbekjennelsen høyt sammen.
6. Vann helles i døpefonten, og presten ber en bønn for det som skal skje.
7. Presten spør «Hva heter barnet?», og den som bærer barnet, sier barnets fornavn.
8. Presten tegner korset over barnets ansikt, øser vann over hodet tre ganger og sier: «Jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.»
9. Presten legger, gjerne sammen med fadderne, hånden på barnets hode. Barnet vendes mot menigheten eller løftes opp, og et dåpslys blir tent.
10. Dåpsdelen avsluttes med bønn og lovprisning, med Fadervår.

Kan familien og fadderne delta i dåpen?

Ja. Mange steder er det vanlig at faddere eller andre i dåpsfølget leser bibeltekster, ber takkebønnen for barnet eller har andre mindre oppgaver i gudstjenesten. Eldre søsken kan mange steder få mindre oppgaver, for eksempel å tørke av barnets hode. Hvem som gjør hva, kan dere snakke med presten om i dåpssamtalen.

Hva sier presten ved dåpen?

Presten sier barnets fornavn og ordene «Jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn» mens vannet øses over hodet tre ganger. Før det tegner presten korset over ansiktet til barnet, til vitnesbyrd om at barnet skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Noen kirkesamfunn døper ved at hele kroppen senkes ned i vann, og begge måter regnes som gyldig dåp.

Hvor lang tid tar en dåp?

Når dåpen er en del av en vanlig søndagsgudstjeneste, varer den like lenge som gudstjenesten, fordi hele gudstjenesten feires sammen med dåpen. En egen dåpsgudstjeneste er som regel kortere. Ekstra sang og musikk gjør dåpen noe lengre, og egne innslag kan legges til etter samtale med presten. Salmer og tekster snakker dere om i dåpssamtalen, så familien vet på forhånd hvor lang gudstjenesten blir. Leddene følger gudstjenesteordningen, som likevel gir rom for personlige innslag.

Hva er greit å vite før dåpen?

Det vanligste i Den norske kirke er at barn døpes før de er ett år, og bestemmelsene sier at barnet så sant det er mulig bør døpes før det er fire måneder. Dåp skjer vanligvis i hovedgudstjenesten på søndag, og egne dåpsgudstjenester holdes som oftest på en lørdag eller søndag, så de fleste planlegger dåpen til en helg.

Hvor sitter gjestene ved en dåp?

Det finnes ingen regler for hvor gjestene skal sitte ved en dåp. Siden det ofte er færre gjester enn i et bryllup, passer det fint å sitte langt fremme, der alle ser døpefonten. Det går også fint å stå eller sitte samlet rundt døpefonten i stedet for i benkene. Et eldre barn kan selv gå fram til døpefonten.

Kan dåpen holdes på bryllupsdagen?

Ja, dåp og bryllup kan feires samme dag, også i samme seremoni, og stadig flere velger å slå dem sammen. Alle som skal gifte seg i Norge, trenger en prøvingsattest, og medlemmer av Den norske kirke kan gifte seg i kirken. Flere barn kan også døpes i samme gudstjeneste, så søsken eller søskenbarn kan dele dåpsdag.

Hva gjør man hvis barnet skriker under dåpen?

Hvis barnet skriker under dåpen, går det fint å ta en kort pause og deretter fortsette gudstjenesten. Lyd hører til en dåp, for barnet skal både ses og høres. Faddere og slekt kan hjelpe til med barnet i pausen, slik at foreldrene kan bli værende ved døpefonten.