Hvor gammelt skal barnet være ved dåpen?
Barnet kan døpes i hvilken som helst alder, for det går alltid an å bli døpt. Ifølge foreløpige tall ble 28 393 døpt i Den norske kirke i 2025, både barn, unge og voksne. Den som døpes, trenger ikke å prestere noe eller forstå alt, fordi dåpen er en gave fra Gud og ingen trosprestasjon.
Hva gjelder når barnet har fylt tolv år?
Ved dåp av barn over 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet selv mener, og fra fylte 15 år, som er religiøs myndighetsalder, kan den unge selv melde seg inn i et trossamfunn. Den som ikke ble døpt som liten, kan bli døpt i konfirmasjonstiden, for man må være døpt for å bli konfirmert. I 2025 ble det registrert 1 796 dåper av 14- og 15-åringer.
Får barnet navnet sitt ved dåpen?
Nei, barnet får ikke navnet sitt gjennom dåpen, selv om det er en vanlig misforståelse. De som har foreldreansvaret, melder barnets navn til Folkeregisteret senest når barnet fyller seks måneder. Ved dåpshandlingen sier presten barnets fornavn, altså det navnet barnet allerede har.
Hvilken dag pleier man å ha dåp?
Dåp skjer vanligvis i hovedgudstjenesten en søndag. Mange menigheter har også egne dåpsgudstjenester, som oftest på en lørdag eller søndag. Noen menigheter arrangerer drop-in-dåp, åpen dåpsdag eller dåpsfest. Er dåpen en del av hovedgudstjenesten, varer den like lenge som gudstjenesten.
Hvor tidlig skal man bestille dåpen?
Dåpen bestiller du på nettsidene til kirken der du bor, og de fleste menigheter har digital påmelding. Meld dåpen i god tid, for populære kirker og datoer kan bli raskt opptatt, så ha gjerne en dato i reserve. Etter at dåpen er avtalt, tar presten eller en annen ansatt kontakt for å avtale en dåpssamtale.
Hvor kan man ha dåpen?
Du kan bli døpt der du ønsker, men det er mest vanlig å døpe der man bor. Dåpen skjer normalt i kirken, i hovedgudstjenesten eller i en egen dåpsgudstjeneste. Der det er etablert praksis, kan biskopen godkjenne dåp hjemme, og et barn som på grunn av sykdom ikke kan bringes til kirken, kan døpes et annet sted. Det går også fint å døpe flere barn samtidig, for eksempel søsken.
Hva kreves for en barnedåp?
Har barnet to foreldre med felles foreldreansvar, må begge samtykke til dåpen. Det er også en forutsetning at barnet oppdras i kristen tro, og barnet skal ha minst to faddere. Selve dåpen er gratis i Den norske kirke, så kostnaden for en dåp ligger i selskap, klær og kort.
Må begge foreldrene være med?
Nei, begge foreldrene trenger ikke å være med på dåpen, men har de felles foreldreansvar, må begge samtykke på forhånd. Derfor kan et barn ikke døpes mot den ene forelderens vilje. Den forelderen som ikke kan være med, trenger altså bare å gi sitt samtykke, og resten av planleggingen ordner familien sammen med presten.
Blir barnet medlem av kirken?
Ja. Et barn som døpes i Den norske kirke, blir medlem av kirken. Kirken godtar også dåp fra andre kristne kirkesamfunn, så den som allerede er døpt, trenger ingen ny dåp for å bli medlem. Udøpte barn kan ikke lenger registreres som tilhørige, for den ordningen ble avsluttet 1. januar 2021.
Vanlige spørsmål og svar
Kan foreldrene gifte seg ved dåpen?
Ja, foreldre som ikke er gift, kan gifte seg i samme seremoni som dåpen. Alle som skal gifte seg i Norge, trenger en prøvingsattest, og er ingen av dere medlemmer av Den norske kirke, er det opp til presten om vielsen kan skje i kirken.
Kan man velge prest til dåpen?
Ja, familien kan ønske seg en bestemt prest, så sant presten er på jobb den dagen og på det tidspunktet dåpen skal være.
Må barnet ha dåpskjole?
Nei, barnet trenger ikke å ha dåpskjole. Mange velger det likevel, og i nyere tid er det vanlig med lang, hvit dåpskjole.