Hva er en døpefont?
En døpefont er en beholder i stein, tre eller metall som rommer vannet ved dåpen. Ved dåpen helles vann i døpefonten, og presten ber en bønn før vannet øses tre ganger over hodet til den som døpes.
Døpefontens deler
En døpefont i stein består oftest av to deler, en fot og en skål som kalles cuppa. Noen ganger finnes også et mellomstykke eller skaft mellom dem. Tidligere hadde mange døpefonter et lokk, siden dåpsvannet ofte ble stående lenge og måtte beskyttes mot smuss og tyveri. Lokket kunne være så tungt at det trengtes en egen heiseinnretning for å løfte det.
Hvor står døpefonten i kirken?
I dag står døpefonten oftest nær eller i koret i østenden av kirken. Opprinnelig sto den i kirkens vestre del, nær hovedinngangen, og først etter reformasjonen i 1536 ble den flyttet dit den står i dag.
Hva symboliserer døpefonten?
Døpefonten symboliserer Jordanelven der Jesus ble døpt, og klippegraven han stod opp fra på påskedagen. Dåpsvannet rommer i kristen tro både død og liv. På mange middelalderske døpefonter finnes onde symboler og uhyrer på foten, under vannet, mens skålen har evangeliske motiver eller plantedekor. Vannet i døpefonten er, ved siden av dåpslyset og dåpskjolen, ett av dåpens kristne symboler i gudstjenesten.
Hvor gamle er døpefontene i Norge?
Mange norske døpefonter er fra middelalderen, da døpefonter av stein kom i bruk. Innenfor dagens norske riksgrense er det kjent 208 døpefonter med middelalderdatering. Noen står i dag på museum, som den romanske fonten fra Ottestad, som er utstilt i Hamardomen.
Materiale og produksjon
I romansk tid ble døpefonter laget for eksport i klebersteinsbrudd i Gudbrandsdalen. Senere ble fonter fra Østfold sendt til Danmark og Sverige. Døpefonten fra Ottestad er hugget i kleberstein og trolig produsert i Gudbrandsdalen.
Fra neddykking til overøsing
De eldste døpefontene har en romslig skål, fordi barnet ble dyppet helt ned i vannet. Rundt år 1250 begynte presten i stedet å øse vann over barnets hode, og døpefonter som ble laget etter det mangler derfor uttømmingshull. På 1500-tallet ble det vanlig å legge en grunn metallskål i den gamle døpefonten.
Kan man døpes uten døpefont?
Ja, en dåp kan skje uten døpefont, fordi det som kreves, er at rent vann øses tre ganger over hodet med dåpsordene. Dåpen kan også skje ved at hele kroppen senkes ned i vann. Ved en dåp hjemme, som biskopen kan godkjenne der det er etablert praksis, brukes derfor gjerne en vanlig skål.
Vanlige spørsmål og svar
Finnes det døpefonter av tre?
Ja. Etter reformasjonen ble døpefonter gjerne laget av tre, ofte i kalkform eller som et timeglass.
Hva er en dåpsengel?
En dåpsengel er en engleskulptur som henger fra kirkehvelvet og holder fram en dåpsskål i den ene hånden. Også norske kirker har dåpsengler fra 1700-tallet. I Borre kirke brukes i dag en dåpsengel i tre fra midten av 1700-tallet som døpefont.
Hvorfor har gamle døpefonter et hull i bunnen?
Gamle døpefonter har et hull i bunnen slik at dåpsvannet kunne tappes ut gjennom foten. Hullet ble brukt da hele barnet ble dyppet i døpefonten.
Trengs det en døpefont ved nøddåp?
Nei, ved nøddåp trengs bare vann og ikke noe særskilt kar. Vannet helles i et fat før dåpshandlingen begynner.