Hva gir dåpen som navnefesten ikke gir?
Dåpen gir medlemskap i Den norske kirke og er en forutsetning for å bli konfirmert i kirken. En navnefest har ingen juridisk betydning. Begge seremoniene ønsker barnet velkommen, men for kristne er det bare dåpen som tar barnet opp i menigheten. Slik skiller de to seremoniene seg fra hverandre.
| Sammenligning | Dåp | Navnefest |
|---|---|---|
| Hva det er | Opptak i det kristne fellesskapet | En seremoni uten religiøse innslag |
| Hvem som leder | En prest | En seremonileder, ved privat navnefest gjerne en slektning eller venn |
| Sted | Oftest kirke eller kapell | Rådhus eller kulturhus hos Human-Etisk Forbund, ellers ofte hjemme |
| Medlemskap | Barnet blir medlem av Den norske kirke | Ingen juridisk betydning |
| Faddere | Minst to faddere er et krav | Ingen fadderfunksjon ved humanistisk navnefest |
| Kostnad | Gratis i Den norske kirke | 0 til 2 500 kroner hos Human-Etisk Forbund |
Hva innebærer dåpen i Den norske kirke?
Ved dåpen øser presten vann tre ganger over barnets hode og sier: «Jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.» Gjennom dåpen tas barnet opp i det kristne fellesskapet og ønskes velkommen i menigheten. Dåpen skjer bare én gang, og i noen andre kirkesamfunn skjer den ved at den som døpes, senkes helt ned i vannet. Det vanligste er at barn døpes før de er ett år, men det finnes ingen aldersgrense for når man døper barnet sitt.
Hvorfor spør presten etter navnet?
Presten spør etter navnet fordi navnet har en sentral rolle i dåpen. I dåpsliturgien spør presten «Hva heter barnet?», og den som bærer barnet, sier fornavnet. Dåpen er likevel ingen navnefest, men handler om fellesskapet med menigheten, kirken i verden og Guds store familie.
Hvordan foregår en navnefest i stedet for dåp?
Ved en navnefest ønsker familien barnet velkommen og markerer navnet foreldrene har valgt. Human-Etisk Forbund arrangerer humanistisk navnefest for flere barn samtidig i et rådhus, kulturhus eller lignende, mens en privat navnefest ikke har noen formelle krav. Den som vil arrangere en navnefest selv, velger fritt sted, seremonileder og musikk.
Hvem leder en navnefest?
En privat navnefest ledes av en seremonileder som familien selv velger, gjerne en slektning eller venn. Seremonilederen har altså den rollen presten har ved en dåp. Ved humanistisk navnefest er det Human-Etisk Forbund som står for seremonien.
Får barnet navnet sitt ved dåp eller navnefest?
Nei, barnet får ikke navnet sitt ved dåp eller navnefest. De som har foreldreansvaret, melder navnet til Folkeregisteret senest når barnet fyller seks måneder, og alle skal ha fornavn og etternavn. Det gjelder også hvis barnet døpes i kirken.
Kan man melde navnet ved dåpen?
Nei, navnet meldes til Skatteetaten. Når barnet har fått fødselsnummer, sender Skatteetaten en forespørsel om navnevalg, og har foreldrene felles foreldreansvar, må den andre forelderen godkjenne navnet.
Vanlige spørsmål og svar
Kan man bli medlem i kirken uten å bli døpt?
Nei, dåp er en forutsetning for medlemskap i Den norske kirke. Den som er døpt i et annet kirkesamfunn, kan likevel bli medlem uten å døpes på nytt.
Må man være medlem for å døpe barnet sitt?
Nei. Alle kan bli døpt, og barnet blir selv medlem av Den norske kirke ved dåpen. Det som kreves, er at barnet oppdras i kristen tro, at foreldre med felles foreldreansvar samtykker, og at barnet har minst to faddere.
Brukes det vann ved en navnefest?
Ja, ved noen private navnefester brukes det vann, men uten religiøs betydning.