Sjeldne jentenavn

Hva er sjeldne jentenavn i Norge?

Sjeldne jentenavn er navn med få bærere i befolkningen eller få nyfødte ifølge SSB. SSB lager ingen offisiell liste over sjeldne, uvanlige eller spesielle jentenavn, så hvert navn her står med tall og år.

I 2025 er det laveste publiserte tallet 200 kvinner i tabell 10501 og 4 nyfødte jenter i tabell 10467. Navn med færre enn fire personer oppgis ikke av hensyn til personvernet.

Tabell 10501 og 10467

Tabell 10501 viser fornavn brukt av 200 personer eller flere ved utgangen av året, blant personer med norsk personnummer. Tabell 10467 viser nyfødte per skrivemåte, for navn som var brukt av minst 200 personer året før.

• 10501 for 2025 har 1 098 publiserte jentenavn, 64 av dem med 200 til 220 kvinner.
• 10467 for 2025 har 531 jentenavn med publisert antall, 195 av dem med 4 til 10 nyfødte.
• Navnesøket viser navn med mer enn tre bærere.

Hvilke jentenavn har færrest bærere i 2025?

Marlena, Raisa og Roza hadde 200 kvinner hver ved utgangen av 2025, det laveste SSB publiserer. Med 201 kvinner følger Anne-Kari, Iva, Janina, Lia og Wioletta. Nyfødte i 2025 er ikke oppgitt for dem, altså færre enn 4. Tabellen under viser alle jentenavn med 200 til 203 kvinner i tabell 10501.

130 jentenavn hadde mellom 200 og 250 kvinner ved utgangen av 2025. Bindestreksnavn vises igjen i 2025 etter at tabell 10501 ikke ga tall for dem i 2021 til 2024, for eksempel Anne-Kari med 201 kvinner.

Over 203 kvinner ligger blant annet Lajla med 215, Une med 233 kvinner, Herborg med 262, Åslaug med 298, Eir med 299, Valborg med 350, Bergljot med 372, Gyda med 374 og Agathe med 376. Emma hadde 14 281 kvinner, og 386 jenter fikk navnet i sammenslått topp 50.

Hvilke jentenavn fikk færrest nyfødte i 2025?

Det laveste publiserte tallet for nyfødte er 4. Åshild, Herborg, Randi, Hilde, Signy, Norunn, Une, Eila og Ailin fikk 4 jenter hver.

Vanlige navn med få nyfødte

Få nyfødte i 2025 betyr ikke alltid få bærere totalt. Tabell 10501 teller alle med navnet, tabell 10467 teller årets barn.

• Randi har 4 nyfødte og 13 894 kvinner.
• Hilde har 4 nyfødte og 17 762 kvinner.
• Bjørg har 8 nyfødte og 12 489 kvinner.
• Konstanse har 5 nyfødte og 208 kvinner, altså lavt i begge tabellene.
• Celin har 5 nyfødte og 214 kvinner. Aila har 6 nyfødte og 217 kvinner.

Hvilke gamle jentenavn gis nesten ikke lenger?

Tabell 10467 oppgir ikke antall før 1945. Hulda fikk 11 nyfødte i 1945, det høyeste publiserte året, deretter 4 i flere år etter 2009, mens 2025 ikke er oppgitt. Hulda hadde 205 kvinner i 2025.

Norma fikk 9 nyfødte i 1950 og sist 5 i 1974, med 203 kvinner i 2025. Birgitta fikk 11 i 1963 og sist 5 i 1979, med 211 kvinner. Bergljot fikk 16 i 1947 og sist 6 i 1979, med 372 kvinner.

• Randi har 576 nyfødte i 1949, 4 i 2025.
• Åshild har 90 i 1947, 4 i 2025.
• Bjørg har 786 i 1946, 8 i 2025.
• Magnhild har 85 i 1946, 5 i 2025.
• Herborg har 15 i 1946, 4 i 2025.

Nyere topper finnes også. Eir fikk 16 nyfødte i 2012 og 5 i 2025. Gyda fikk 12 i 2022 og 7 i 2025. Une fikk 10 i 1997 og 4 i 2025.

Hvordan teller SSB jentenavn?

Navnestatistikken for 2025 ble publisert 28. januar 2026, og neste oppdatering kommer 3. februar 2027. Grunnlaget er en kopi av Folkeregisteret per 1. januar hvert år.

Topp 50 slår sammen ulike skrivemåter under ett navn. Tabell 10467 og 10501 teller hver skrivemåte for seg, så de avviker fra den sammenslåtte listen der Emma fikk 386 jenter i 2025.

Statistikkbanken

Punktum i tabell 10467 betyr færre enn 4 personer. Punktum i tabell 10501 betyr 200 eller færre, eller at data mangler. Du kan derfor ikke rangere Hulda, Norma eller Marlena etter nyfødte i 2025, bare etter bærere. Se også jentenavn 2025 og populære navn.

Navneloven

Navneloven (lov om personnavn) trådte i kraft 1. januar 2003 og ble sist endret med virkning fra 1. juni 2021. Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn, og kan i tillegg ha mellomnavn. Senest når barnet fyller seks måneder, må den eller de som har foreldreansvaret melde hvilket navn barnet skal ha. Er det ikke gjort, får barnet morens etternavn.

Godkjente fornavn

Et navn som er registrert i Folkeregisteret som etternavn eller mellomnavn, kan ikke brukes som fornavn, med mindre navnet har tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet, eller kommer fra en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.

Registrering og samtykke

Når barnet har fått fødselsnummer, ber Skatteetaten foreldrene velge navn. Har foreldrene felles foreldreansvar og bare én av dem har sendt inn navnevalget, må den andre godkjenne det. Skattekontoret avgjør om navnet kan godtas, og vedtaket kan klages inn for statsforvalteren.