Voksendåp

Hva er en voksendåp?

En voksendåp er en dåp av en person som selv kan ta stilling til dåpen. Dåpen gir den som døpes del i et større fellesskap, med Gud og med en menighet, og den som døpes i Den norske kirke, blir medlem av kirken.

Dåpen handler ikke om navnet

Det er en vanlig misforståelse at man får navnet sitt gjennom dåpen. Navn meldes i stedet til Skatteetaten og registreres i Folkeregisteret, og dåpen er et løfte om befrielse og beskyttelse. Dåpen stiller ingen krav, og den som døpes, trenger ikke å prestere noe.

Voksendåp i andre samfunn

Flere trossamfunn i Norge døper bare den som selv har kommet til tro. Baptistene og pinsebevegelsen praktiserer troendes dåp, gjerne ved full neddykking i vann, og har barnevelsignelse for små barn. Den som går inn i en slik menighet, må ved opptaket døpes på nytt, selv om vedkommende ble døpt som barn.

Hvem kan døpes som voksen?

Alle kan bli døpt, og man kan bli døpt når som helst i livet. For å bli døpt må du ønske å tilhøre den kristne kirke, og du kan ikke være døpt fra før. Du må også ha minst to faddere, og kirken kan hjelpe deg med å finne faddere hvis du ønsker det. Mange som har ventet, blir døpt i konfirmasjonstiden, og i 2025 ble det registrert 1 796 dåper av 14- og 15-åringer.

Undervisning før dåpen

Før dåp av voksne skal presten sørge for at du får undervisning og veiledning tilpasset deg. Undervisningen gjør dåpen til et bevisst valg, og det er nettopp poenget med å vente.

Hvis du allerede er døpt i et annet trossamfunn

Er du allerede døpt i et annet kristent kirkesamfunn, som barn eller som voksen, blir du ikke døpt på nytt, men du kan bli medlem av Den norske kirke. Har du i stedet fått barnevelsignelse, slik det er vanlig hos baptistene og i pinsebevegelsen, regnes ikke det som dåp.

Hvordan forbereder du en voksendåp steg for steg?

Forberedelsene begynner med at du melder deg på hos en menighet, og slutter med dåpssamtalen med presten. Du trenger ikke ordne særlig mye selv.

1. Meld deg på via nettsidene til menigheten der du vil døpes, eller kontakt menighetskontoret.
2. Du kan bli døpt der du ønsker, men det er mest vanlig å bli døpt der man bor.
3. Har du ikke noe eget ønske om prest, får du en prest fra menigheten.
4. Presten eller en annen ansatt tar kontakt for å avtale en dåpssamtale.
5. Sammen velger dere salmer, sanger, tekster og bønner til gudstjenesten.
6. På dåpsdagen døpes du, får et dåpslys og ønskes velkommen i menigheten.

Dåpssamtalen med presten

I samtalen går dere gjennom gudstjenesten i den rekkefølgen den skal holdes, og presten noterer det dere bestemmer. Du kan påvirke mye, fra salmene til hvem som leser tekstene. Dåpssamtalen handler også om hva dåpen er, hva som skjer på dåpsdagen og hvilke verdier som følger med inn i hverdagen.

Egen dåpsgudstjeneste eller vanlig gudstjeneste

Presten pleier å spørre om du vil døpes i den vanlige søndagsgudstjenesten, slik at menigheten får ønske deg velkommen. Du kan også bli døpt i en egen dåpsgudstjeneste, eller på drop-in-dåp når menigheten arrangerer det. Foreldre som i stedet døper barnet sitt tidlig, styres oftere av praktiske hensyn enn av kirkeåret.

Hvordan foregår selve dåpsgudstjenesten?

Dåpen følger en fast ordning i gudstjenesten. Presten leder alt, så du trenger ikke kunne noe utenat.

Ordningen i gudstjenesten

Dåpen begynner med mottakelse til dåp og en dåpssalme. Så leses dåpsbefalingen fra Matteus 28,18–20, og fadderne får del i fadderansvaret. Deretter kommer forsakelsen og troen med trosbekjennelsen og selve dåpshandlingen, der du selv sier navnet ditt og svarer «Ja» på dåpsspørsmålet. Til slutt kommer bønn og lovprisning med Fadervår. Hvert ledd i gudstjenesteordningen har sin egen bønn eller bibeltekst.

Vannet og dåpslyset

Presten øser vann over hodet ditt tre ganger. Vannet er et symbol på livet og en påminnelse om fødselen. Etter dåpshandlingen blir et dåpslys tent. Det minner om Jesus, som kalte seg verdens lys, og er ett av de kristne symbolene i dåpen.

Hva koster en voksendåp, og hva har du på deg?

Det koster ingenting å bli døpt i Den norske kirke, det er helt gratis. Du betaler verken for kirken, presten eller musikken i gudstjenesten.

Kostnader som kan komme i tillegg

Leier du et lokale til feiringen etterpå, kan det koste penger, og mat, drikke og pynt står for de største utgiftene. De fleste måtene å senke kostnadene for dåpen på handler derfor om lokalet og maten, ikke om seremonien.

Antrekket ved en voksendåp

Antrekket ved en dåp er finere enn til hverdags og gjerne lyst, siden dåpen er en lys høytid. En voksen trenger ingen dåpskjole. Et diskret, men ikke for mørkt antrekk til dåp passer godt, og det samme rådet gjelder gjestene.

Emma ble døpt som 15-åring i Sverige

Svenske Emma Persson var 15 år da hun ble døpt i frikirken Missionskyrkan i Sverige, sammen med fire eller fem andre i en gudstjeneste. Spørsmålet om dåp hadde kommet opp allerede i konfirmasjonstiden, da konfirmantene fikk individuelle samtaler.

Dåpen i dåpsgraven

Da gudstjenesten begynte, gikk de som skulle døpes, fram sammen, og så gikk de én og én ned i dåpsgraven i kirken, der pastoren senket hver enkelt ned under vannet. «Det føltes naturlig å bli døpt», sier Emma, som vokste opp i kirkemiljøet og bestemte helt selv.

Derfor kom dåpen etter konfirmasjonen

I Missionskyrkan døpes man etter konfirmasjonen, fordi konfirmasjonen der ikke regnes som en bekreftelse av dåpen. Emma beskriver det som at Missionskyrkan gjør det motsatte av Den svenske kirke. Som liten hadde hun i stedet fått barnevelsignelse.

Slik ser Emma på dåpen sin

Den største fordelen med å bli døpt som voksen er ifølge Emma at man bestemmer selv. «Som barn er man jo ikke klar over hva man gjør, men blir man døpt som voksen, får man sette seg mer inn i dåpen, det blir interessant, og man får tenke litt selv», sier hun. For Emma ble dåpen noe personlig, i motsetning til konfirmasjonen.